DC-testing er ikke foreldet overalt. Det er fortsatt en gyldig metode for papirisolert blybelagt (PILC) kabel, for noen generator- og motorisolasjonsmotstandstester, og for DC-motstand for visse koblingsutstyr og omformerutstyr. Forskjellen er dielektrikumet: oljeimpregnert papir tåler likestrømsspenning og fanger ikke ladning på samme måte som en polymer. Å bruke en DC-hipot til XLPE-kabel er imidlertid ikke lenger forsvarlig verken teknisk eller kontraktsmessig.
DC hipot-testing av XLPE-kabel er en eldre teknikk som er i konflikt med fysikken til dielektrikumet den brukes på. Den fanger opp ladning som senere destabiliserer kabelen, den slukker den delvise utladningen som vil identifisere defekter, den kan ikke oppdage vanntrær, og den er ikke lenger anerkjent av standardene som styrer kabeltesting. Dens tilsynelatende fordeler - lett utstyr og et enkelt bestått/ikke bestått resultat - blir nå matchet eller overgått av 0,1 Hz VLF-sett som også leverer tan delta-diagnostikk.
Den anbefalte praksisen for MV- og HV-ekstruderte kabler er en VLF-motstandstest ved 3U₀ i 15 min til 60 min som aksept- og vedlikeholdstesten, støttet av en tan delta-måling ved 1,5U₀ til 2U₀ der tilstandsvurdering er nødvendig, i samsvar med IEEE 400.2 og HD 6027/6020/6DE. For PILC-kabel forblir DC et gyldig alternativ og bør beholdes der ressursbasen krever det.