For å forlenge levetiden til elektriske systemer og motorer, kreves regelmessig isolasjonsmotstandstesting. I løpet av årene, etter mange sykluser med drift, er elektriske motorer utsatt for miljøfaktorer som smuss, fett, temperatur, stress og vibrasjoner. Disse forholdene kan føre til isolasjonssvikt, noe som resulterer i tap av produksjon eller til og med brann.
Et effektivt motorisolasjonsmotstandssystem har høy motstand, vanligvis (på et absolutt minimum) større enn noen få megaohm (MΩ). Et dårlig isolasjonssystem har lavere isolasjonsmotstand. Den optimale isolasjonsmotstanden for en elektrisk motor bestemmes ofte av produsentens spesifikasjoner, hvor kritisk applikasjonen motoren brukes, og miljøet der den er plassert.
Det er praktisk talt umulig å bestemme regler for den faktiske minste isolasjonsmotstandsverdien til en elektrisk motor fordi motstanden varierer i henhold til konstruksjonsmetode, tilstanden til isolasjonsmaterialet som brukes, nominell spenning, størrelse og type. En generell tommelfingerregel er 10 megohm eller mer. Isolasjonssystemet til en elektrisk motor sies å være i god stand hvis:
Målt isolasjonsmotstand er større enn eller lik 10MΩ
Typisk isolasjonsmotstandsnivå for elektriske motorer
Det er ingen regler for å bestemme minimumsverdien for isolasjonsmotstand for en motor. De fleste tilgjengelige data er empiriske. De som er oppført nedenfor er fra Grundfos, en ledende produsent av elektriske motorer:
